Teologisk og pedagogisk grunnlag

Basis for Søndagsskolen Norges arbeid er Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse. På dette grunnlaget har vi utarbeidet et barneteologisk og pedagogisk grunnlag som former vårt arbeid og våre programressurser.

Ordet barneteologi kan forstås på mange måter. Også tradisjonelt har vi hatt barneteologi i betydningen «kristen lære om barnet». Vi har også hatt en barneteologi i betydningen «en teologi for barnet», det vil si betraktninger rundt hva vi skal formidle til barn, og hvordan.

Den nye barneteologien viser til Jesu ord om barnet (særlig Matteus 11,25-26 og 18,1-5). Den tar barnet ut av rollen som kun mottaker av læring fra voksne, og løfter fram barnet som et troende subjekt. Den vektlegger at barna har egne og viktige perspektiver på kirkens tro, tradisjoner og praksis. Det nye synet på barnet i teologien var her til lands først løftet fram Dagny Kaul og Sturla Stålsett.

Den nye teologien om barnet åpnet i sin tur opp for nye oppfatninger av hva barneteologi kan være. En forståelse snakket om teologi fra og ved barnet, og en annen omhandlet teologi sammen med barnet. Den sistnevnte forståelsen, regner hele menigheten av barn og voksne som et lærende fellesskap. Denne betydningen av barneteologi preger Den norske kirkes siste trosopplæringsplan. Barn deltar på lik linje med voksne.

Søndagsskolen Norges barneteologi (Søndagsskolen Norges 8 teser om barn og tro) støtter en forståelse av at barnet har verdifulle egne perspektiver på kirkens tro, tradisjoner og praksis. Samtidig legger vi ytterligere vekt på at Jesus løfter fram barnets tro som et forbilde i tro. Derfor mener vi at mange av barnets egenskaper i tro og gudsrelasjon er noe vi voksne kan, og bør lære av. Her henter Søndagsskolen Norge impulser fra den spirituelle tradisjonen mer enn den akademiske.

 

Søndagsskolen Norges 8 teser om barn og tro

Tesene er den mest konkrete inndelingen av Søndagsskolen Norges teologi om barnet. Tesene er utformet i samarbeid med en rekke organisasjoner i det nordiske søndagsskolenettverket.

  1. Barnets tro har samme verdi som voksnes tro
     Tro som relasjon er mer grunnleggende enn troens kunnskapsdel. Selv om troen skal utvikles, har barnets tro full verdi her og nå. Troens verdi ligger ikke i hva barnet skal vokse til å bli. Den voksnes oppgave er å skape arenaer der barnet får utvikle sin relasjon til Gud og lære å kjenne Gud som den treenige Gud. Dette skjer med utgangspunkt i barnets dåp eller som en forberedelse til barnets dåp.
  2. Barnets tro er i utvikling
     Barnets behov i gudsrelasjonen er i utvikling. En generell utvikling går fra behovet for å være grunnleggende elsket, til behov for en kjærlighet som også tilgir (fra omlag 6 år) og til behov for å leve i etterfølgelse (fra omlag 10 år) (Sofia Cavallettis teori). Det er viktig at barnet møter fortellinger og temaer som er tilpasset dets alder og utvikling i gudsrelasjonen.
  3. Barnets tro er forbilledlig
     Jesus sier: ”Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket” (Matteus 18,4). Barnet har egenskaper som gjør det til et forbilde i det å tilhøre Guds rike, i det å være disippel. Blant disse egenskapene kan være avhengighet, tillit, sannferdighet, tilfredshet med det som livet byr av goder, nysgjerrighet, kreativitet, evnen til å undre seg og evne til å klage (etter Tommy Hellsten).
  4. Barnets tro utfordrer den voksne
     Når Jesus framhever barnets måte å forholde seg på som noe å etterligne (Matteus 18,1-5), innebærer det at den voksne utfordres av barnet. Barnets perspektiv må vektlegges og ses på som en ressurs når vi studerer tro, tradisjoner, kirkelig og teologisk praksis og arbeider med menighetsutvikling.
  5. Trosopplæringens formål er en indre motivert etterfølgelse av Jesus
     Den indre motiverte etterfølgelsen springer ut av en trygg gudsrelasjon hvor barnet har fått møte Guds grunnleggende kjærlighet i skapelse, forsørgning og forsoning (jf. 1 Johannes 4,19). Tradisjonell trosopplæring har i for stor grad bygd på ytre motivasjon, verdiformidling og ikke-kristne dannelsesidealer.
  6. Den viktigste trosopplæringen skjer i nære relasjoner
     Søndagsskolen Norge vil bevisstgjøre og støtte familien i dens rolle som viktigste arena for trosopplæring. Det er viktig at voksne som rollemodeller speiler og bekrefter barnets forbilledlige egenskaper (jf. tese 3) så disse kan bevares i barnet. For barn som ikke opplever denne bekreftelsen hjemme, blir søndagsskolelederes og andre voksnes bekreftelse særlig viktig.
  7. Barn og voksne er likeverdige som lærende
     Læring foregår fra barn til voksen og fra voksen til barn i et lærende fellesskap. Gud kan lære og gi visdom direkte til både barn og voksne (Matteus 11,25–26). Den voksne er ansvarlig for læringssituasjonen gjennom å ha ansvar for rammer, innhold og metode.
  8. Søndagsskolen Norge verner om og vil fremme utviklingen av hele barnet
     Søndagsskolen Norge skal arbeide for at alle barn opplever trivsel og møter respekt og omsorg. Søndagsskolen Norge vil gi rom for barnets undring og naturlige spiritualitet. Søndagsskolen Norge tilstreber totalformidling og et metodisk mangfold for å møte barna i all deres forskjellighet og med alle deres intelligenser. Søndagsskolen Norge har fokus på barnets behov og sensitive faser i gudsrelasjonen (jf. tese 2).

Smart på mange måter Multi-intelligens

Søndagsskolen Norge og Sprell Levende er inspirert av tanken om at vi mennesker har ulike former for intelligens. Ifølge Harvard-professor Howard Gardner har alle mennesker ni intelligenser:

  •     Språklig intelligens
  •     Logisk/matematisk intelligens
  •     Romlig intelligens
  •     Kroppslig/kinestetisk intelligens
  •     Musikalsk intelligens
  •     Sosial intelligens
  •     Intrapersonlig intelligens
  •     Naturalistisk intelligens
  •     Eksistensiell intelligens

 

Alle barn har alle disse variantene av intelligens. Likevel er hver enkelt sterk på ulike områder, og oppfatter og lærer derfor på forskjellige måter. Hvis barna får lov å lære gjennom sine sterke intelligenser, får de selvtillit og nysgjerrighet. Dette bidrar til å utvikle også de andre formene for intelligens.

I Sprell Levende legges det vekt på variasjon og mangfold for at barna på noen av samlingene skal få lære gjennom sine sterke intelligenser. Det legges også vekt på å formidle til alle sansene våre.Eksempler på ulike former for formidling i Sprell Levende, er dukkespill, hørespill, lekefortelling, drama, monolog, samtale, maling, tegneseriebilder, animasjoner og vandringer med ulike stasjoner. Det er viktig at du som leder bruker valgfriheten i Sprell Levende til å variere formidlingsformene, for barnas skyld!

Støtt oss  Gi en gave