Ateist etterlyser søndagsskole

Er det typisk norsk å ha gått på søndagsskole? Kan det bli typisk norsk å gå på søndagsskole? Det er spørsmål generalsekretær Gøran Byberg stiller seg.

Etter to og et halvt år som generalsekretær er han ikke lenger overrasket over responsen han får når han forteller hvor han jobber. – Jeg har rett og slett til gode å møte noen som ikke har et eller annet forhold til konseptet «søndagsskole», forteller han.

Ateisten startet søndagsskole
– Jeg lurer på om det er noe som ligger i den norske folkesjela, at det er typisk norsk å ha gått på søndagsskole, og at mange ønsker å videreføre de verdiene man fikk med seg på søndagsskolen. Når selv en ateist etterspør søndagsskole, sier det noe om dens røtter; I ei lita bygd nordpå inviterte kona til presten hvert år til 8. mars-fest i prestegården. Mange av gjestene regnet seg ikke som kristne, blant dem var en far og selverklært ateist. Under en av festene kom likevel praten innpå dette med å gå i kirken. Tobarnsfaren og ateisten ble overrasket da han hørte at det ikke var søndagsskole i bygda. Sammen med andre kirkefremmede sambygdinger ble han med og starte opp søndagsskole, forteller Gøran. 

Trigges av drømmen
Generalsekretæren trigges av landsstyrets drøm om at alle barn skal ha mulighet til å gå på søndagsskole. Når han ber for søndagsskolene, ber han nettopp om dette. 

– Hva kan Søndagsskolen Norge gjøre for at flere barn kan gå på søndagsskole? Det er et sammensatt spørsmål, men vi må bidra til at det skal være enkelt å starte og drive søndagsskole. Mennesker har et behov for å knytte seg til en historie om noe større enn seg selv – og vi kan gi barn og voksne den historien! Og med stor frimodighet. Et hinder kan være mangel på ledere, fordi folk ikke har tid. Likevel må vi aldri slutte med å spørre og utfordre folk til å være med oss i dette viktige arbeidet.

Å møte fremtiden
For å møte fremtidens utfordringer, spesielt knyttet til frivillighet, er Søndagsskolen Norge inne i en endringsprosess, og klar til å ta noen nye strategiske grep. - I perioden 2016-2019 ser vi på nåsituasjonen, prøver å definere vår identitet, for deretter å tegne et nytt kart for hvordan vi skal være organisert. Etter generalforsamlingen i 2019 vil vi forhåpentligvis gjennomføre endringer som vil gjøre oss bedre i stand til å fortelle nye barn den store historien som de kan få være en del av, avslutter en optimistisk generalsekretær.

Støtt oss  Gi en gave