Søndagsskolen Norge arbeider for tiden med det pedagogiske grunnlaget vårt. Bibelfortellingene vil fortsatt være det sentrale innholdet i samlingene og i barnebladet Barnas.
Tekst: Odd Ketil Sæbø, seniorrådgiver program
Illustrasjon: Forside av Barnas nr. 12 2025, Søndagsskolen Norge
Visjonen vår er: Sammen inviterer vi alle barn i bibelfortellingene. Vi ønsker at barna ved å møte fortellingene, gjennom ulike formidlingsformer og gjennom vår felles undring rundt dem, skal bli med helt inn i Bibelens verden. Men hvorfor velger vi å holde fast på bibelfortellingene som ramme og innhold i samlingene? Alternativer kunne være å bygge søndagsskolen mer rundt emner, eller i større grad inkludere andre sjangere, som poetiske tekster.
Narrativ pedagogikk
Vi mener en pedagogikk sentrert rundt fortellinger, en såkalt narrativ pedagogikk, gir barna de beste verktøyene for å forstå sine egne erfaringer og for å vinne kunnskap. Det bidrar også til deres meningsdannelse og identitet. Den narrative pedagogikken tar utgangspunkt i at mennesker er «programmert» for å forstå livet sitt som fortellinger; som plot, med en begynnelse, et midtpunkt og en slutt (Sarbin, 1986). Vi forstår virkeligheten gjennom fortellinger, eller ikke i det hele tatt (Bruner, 1996). Narrativ pedagogikk fokuserer på hvordan barnas fortellinger om seg selv og sine liv formes og utfordres i møte med andre fortellinger, og hvordan fortellinger bidrar til sosiale og personlige prosesser. I identitetsdannelsen skriver barnet seg selv inn i en større fortelling.
Fortellinger som identitetsskapende verktøy er særlig viktige i muntlige kulturer, hvor fortellingene blir gitt videre som helt sentrale redskaper til selvforståelse. Også derfor mener vi narrativ pedagogikk er særlig velegnet for yngre barn, som ikke forholder seg til skrift, men som lever i en hverdag preget av muntlighet.
Fortellinger på ulike nivåer
Det finnes fortellinger på ulike nivåer:
• Metafortellinger kalles gjerne «store fortellinger» eller «grunnfortellinger». De springer ut av overgripende ideologiske, kulturelle, filosofiske eller religiøse tradisjoner. Metafortellingene har en sammenbindende og fellesskapsbyggende funksjon for større sosiale grupper i et samfunn. For kristne har «den bibelske grunnfortellingen» fra skapelse til fullendelse en slik funksjon. Disse fortellingene bidrar til å gi retning og innhold til fellesskapets selvforståelse, med verdisyn, menneskesyn, livssyn og moralske praksiser.
• Vi-fortellinger befinner seg på et nivå under metafortellingene. De springer ut av mindre (etniske, sosiale eller geografiske) grupper, med deres historie og særpreg. Vi-fortellinger formidles gjerne fra voksne til barn gjennom generasjoner. Disse fortellingene legger ofte sterke føringer på medlemmenes selvforståelse og på deres livsvalg, og spiller en viktig rolle i sosialisering inn i mer avgrensede sammenhenger.
• Jeg-fortellinger framhever det unike i hvert menneskes liv. Jeg-fortellingen skapes ut av den frihet som hvert menneske bør ha til å bearbeide og nytolke sine egne erfaringer, og selv ta stilling til prioriteringer og verdier det sosiale fellesskapet formidler. Disse fortellingene kan stadig konstrueres, dekonstrueres og rekonstrueres på nytt i lys av erfaringer og innsikter (Engedal, 2003, s. 168–174).
Behovet for metafortellinger
Ulike pedagoger har ulike meninger om hvorvidt hovedmålet bør være å stimulere barn til å utvikle sine egne jeg-fortellinger (uten å skulle gjenta angivelig «korrekte» meninger uttrykt i vi-fortellinger og metafortellinger), eller om de trenger å søke etter noe utenfor sine egne, eller overtatte, narrativer. Professor em. Sturla Sagberg har gjennom empiri funnet at barn ikke er fornøyde med bare å utvikle egne narrativer. Mangelen på metafortellinger å forstå sine jeg-fortellinger innenfor, kan oppleves kritisk – spesielt i tider preget av uro og krise (Sagberg, 2015, s. 46).
Søndagsskolens visjon og formål uttrykker at vi ønsker å formidle en kristen metafortelling til barna. Vi mener denne fortellingen er det viktigste bidraget til menneskers livstolkning og selvforståelse og at den styrker troen.
Kilder:
Bruner, J. (1996). The culture of education. Harvard University Press.
Engedal, L. G. (2003). Mange fortellinger – et liv. Momenter til belysning av narrativ teori. Tidsskrift for sjelesorg, 23(3), 165–179.
Sagberg, S. (2015). Holistic Religious Education – is it possible? The complex web of religion, spirituality and morality. Waxmann.
Sarbin, T. R. (1986). Narrative psychology: The storied, nature of human conduct. Praeger.
