Bevare hjertet!

Voksen som reflekterer over livet og troen.

Hva er formålet med søndagsskolen i vår tid? Søndagsskolen Norge har nå utviklet tre veivisere som gir oss en retning! Veiviser nummer to minner oss på at vi som voksne foreldre eller ledere også må se oss selv.

Veiviser 2: Bevare hjertet

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. 

(Ordspr 4,23)

Å se meg selv innebærer å være åpen for min egen livshistorie og troshistorie – og favne mitt eget liv og historie med sannhet og nåde. Å se meg selv innebærer å bevare hjertet mitt og ha god kontakt med mine egne tanker, følelser og behov. 

Som voksne er vi i større grad enn barnet i stand til å reflektere over livet og troen. Å se meg selv som kristen handler om å bringe alt jeg bærer på inn i sentrum av gudsrelasjonen. Alt er del av Guds virkelighet, og alle utfordringene vi står i som voksne mennesker, kan vi bringe fram for Gud.

De følelsene vi kjenner på og kan romme i oss selv gjør oss i stand til å forstå og leve oss inn i tilsvarende følelser hos barnet. Følelser vi ikke selv kan merke eller vedkjenne oss, blir vi mindre i stand til å gjenkjenne og akseptere hos barnet. Dette gjelder også egenskaper som tillit og positiv avhengighet av andre: Barn som kan speile disse egenskapene i de nære voksne, vil lettere bevare en tillit og avhengighet til omgivelsene og i gudsrelasjonen. 

Vi bærer alle på ømme punkter i oss, som synd, bindinger og sår. Å se meg selv handler også om å søke å finne ut hva disse ømme punktene er, som tapper meg for energi og som hindrer glede og livsutfoldelse. 

Synden vår, den uretten vi begår, gir oss skyldfølelse. Det eneste frigjørende er å sette det rette navn på synden, be Gud om tilgivelse og bryte med den. Vi må også kunne tilgi oss selv. 

Bindinger er som usynlige «tråder» til ulike personer, tråder som binder oss og hindrer oss i å gjøre det vi virkelig vil. Bindinger gir både trygghet og krever underordning.

Sår er som et speilbilde av synden: Vi er utsatt for andres synd, som påfører oss sår. Å ikke bli virkelig sett og elsket som barn skaper sår. I mer eller mindre grad har vi alle tapt tillit til omgivelsene gjennom barndommen. Og å nærme seg barnet og det barnlige kan derfor være ekstra krevende. Å lege sår handler for manges del om å arbeide med å tilgi sine egne foreldre, uten å la bitterhet og andre vonde følelser holde sårene betente.

Deler av det indre livet vårt og av vår egen historie er skjult for oss selv. Og vi mangler alle noe på å bli autentiske mennesker, som helt ut eier tankene våre, og har full kontakt med følelsene og behovene våre. Problemer vi bærer på som vi ikke kommer til rette med, vil ofte bli overført som problemer til våre egne barn.

Å se og arbeide med meg selv handler også om å mestre problemer og utfordringer på modne måter. Det å kunne reflektere over meg selv og uttrykke det jeg bærer på inni meg hjelper meg til å mestre utfordringer. Også det å, som barnet, våge avhengighet av andre og kunne knytte meg til andre hjelper meg i møte med problemer i livet. 

Du kan lese alle tre veiviserne, og mer av deres faglige grunnlag her.