Formidle Guds kjærlighet!

Far og barn klemmer hverandre

Hva er formålet med søndagsskolen i vår tid? Søndagsskolen Norge har nå utviklet tre veivisere som gir oss en retning! I tre innlegg vil vi presentere én og én av dem.

Veiviserne er uttrykk for å se barnet, se meg og se Gud, de tre basisblikkene som mange kjenner igjen fra vårt opplegg Sprell Levende.

Å virkelig se er en kjærlighetshandling som skaper bevegelse og forandring – og som setter fri.

Relasjonene til barnet, til meg selv og til Gud er tre helt sentrale relasjoner for alle som har en tjeneste i søndagsskolen. Veiviserne beveger seg gjennom tre historier: barnets livshistorie, vår egen tros- og livshistorie og Bibelens store fortelling. Disse fortellingene vil ofte være vevd tett sammen i den kristnes liv. 

Basisblikkene er likeverdige. Som barneorganisasjon ser vi likevel et særlig ansvar for å søke å forstå barnet først og starte med det. 

Veiviser 1: Formidle Guds kjærlighet

La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. (Mark 10,14)

Å se barnet innebærer å se det enkelte barnet – at vi ser verden i lys av barnet. Det innebærer også at vi generelt søker å kjenne barns hverdag, behov, følelsesliv, åndelighet og utvikling. En vilje til å sette oss inn i barnets verden vil endre holdningen vår til barna og endre tjenesten vår som ansatte og frivillige i søndagsskolen. 

Alle mennesker trenger å bli sett, omfavnet og snart også utfordret: Vi trenger både at noen gir oss omsorg og gir trygghet til å utforske verden og mestre livet. Vi tror at Gud er kjærlighet, og gjør alt dette. Vår sentrale oppgave er å formidle denne kjærligheten, i handling og ord – gjennom rause rom, hvor barnet kan komme med alt det er. 

Vi tror at Gud i kjærlighet har skapt oss som mennesker, i sitt bilde. Alle barn bærer i seg potensiale til både godt og ondt. Men Gud har frelst oss til et nytt liv gjennom Jesu frelsesverk. I relasjonen til den treenige Gud kan vi finne vår dypeste identitet. Og med Jesus som forbilde kan vi vokse mot å bli sannere mennesker.

Bibelen forteller at Jesus kom med Guds rike til verden. Guds rike står helt sentralt i Jesu forkynnelse. Og Jesus sier at Guds rike tilhører slike som barna. Det forstår vi som at barnets tro på sentrale måter er forbilledlig. 

Det vesle barnet vil av seg selv prøve å knytte seg til én eller noen få voksne, for å overleve. Barnet søker kjærlighet, et sted å plassere tilliten sin. Vi tror at de små barna er forbilledlige for oss gjennom tilliten sin og avhengigheten av en kjærlighet som bærer.

Etter hvert vil alle erfare at andre menneskers kjærlighet er ufullkommen. Ethvert menneske vil mer eller mindre tape tillit til omgivelsene. Fordi vi søker fullkommen kjærlighet, men vår kjærlighet til hverandre er ufullkommen, er mennesket sårbart. Sårbarhet er et grunnvilkår vi lever under.

Dersom barnet virkelig blir sett av sine nærmeste, vil barnet eie en tillit til de nære omgivelsene. Barnet vil da ofte vise besluttsomhet, glede, energi og flyt. Barnet vil i stor grad kunne være et integrert og autentisk menneske; som kjenner seg selv, eier tankene sine og har god kontakt med egne følelser og behov. Barnet vil kunne stå mer i seg selv og styres mer innenfra enn av ytre forventninger og mønstre.

En sentral del av det å se barnet er å presentere kulturen og vår egen tro for dem, så barna kan forstå seg selv i virkeligheten og i den store, felles fortellingen. Å se barnet handler om å dele av våre egne liv og av troshistorien vår med dem. Å se barnet handler også om å se barnas åndelige behov og potensialer. Å se barnet innebærer å skape rause rom, hvor barna kan knytte an til bibelfortellingene og til trosutøvelse med sine egne erfaringer, om de ønsker det. Her kan vi legge til rette for at de kan eie en gudsrelasjon som bærer, og ha mulighet til å finne sin dypeste identitet i relasjonen til Gud.

Se alle tre veiviserne, og les mer om veivisernes faglige grunnlag her.