Ved: Gøran Byberg, generalsekretær
Da jeg på starten av 2000-tallet jobbet som menighetsprest, møtte jeg veldig mange unge foreldre til en prat før de skulle bære barnet sitt til dåp. De aller fleste av disse foresatte hadde et ønske om at deres barn skulle få vokse opp med verdier knyttet til en tro på Jesus. Samtidig uttrykte mange av dem et ønske om hjelp til dette. For hvordan skulle de formidle tro hjemme?
På meg virket det ikke som at unge foreldre manglet tro, men et språk for tro. Kanskje hadde de også en slags redsel for svare feil når barna etter hvert kom med spørsmål om tro.
Ønsket foresatte hadde om hjelp til formidling av tro til sine barn, førte til at vi på gudstjenester kjørte den ene temaserien etter den andre om tro på hjemmebane. Menigheten kjøpte inn dyre bøker foreldre og foresatte burde lese. Vi hadde flere typer kurs i hvordan formidle tro og leve det kristne livet hjemme.
Som menighet ville vi mye og ville det beste for unge foresatte. Men det vi gav dem var alt for mye, altfor tidkrevende og altfor komplisert. Vi gav dem avanserte treningsopplegg uten å lære dem å trene. Våre «tro på hjemmebane»-kampanjer gav foreldre og foresatte sannsynligvis mye dårlig samvittighet, men ikke en reell hjelp til å snakke med barn om tro.
På mange måter gav jeg opp tanken på å hjelpe unge foreldre med deres ønske om å formidle tro hjemme. Det var et område vi som menighet feilet på.
Messy Church
Rett etter pandemien ble jeg og to andre ansatte i Søndagsskolen Norge invitert til England på en Messy Church-konferanse. Vi visste at denne måten «å gjøre kirke på» hadde bredt om seg både i England og andre europeiske land, og vi hadde sammen med Det Norske Misjonsselskaps ungdomsorganisasjon blitt utfordret til å gjøre dette konseptet tilgjengelig for menigheter i Norge.
På konferansen fikk vi oppleve hvordan en slik kaos-sammenkomst på tvers av generasjonene virket i praksis. Vi satt rundt bord, vi spiste og vi deltok på aktiviteter. Til slutt ble det hele oppsummert i en kort felles formidling ut fra et bibelsk tema.
Trening
Vi lever i et samfunn hvor mye handler om trening. Vi trenes i å lese, å skrive, å regne, ulike språk og ulike ferdigheter som kan gi oss både hobbyer og yrke. Vi trener kroppene våre for å tåle stress, for å føle oss sunne, og for se fine ut. Vi trener og trener, og vi vet at det er trening som gjør oss bedre.
I kirken driver vi ikke så ofte med trening. Der mottar vi oftest et budskap, og sitter mer eller mindre passive i et benkefellesskap, uten noen særlig mulighet for å respondere på det vi hører. Joda, det finnes fellesskap for de mest dedikerte hvor språk for tro trenes, som bibelgrupper osv. Men det er for de mest dedikerte, og ikke for overaktiviserte småbarnsforeldre som kun rekker over en gudstjeneste eller søndagsskole i ny og ne.
Bordfellesskap
Vi satt rundt bord … Bordfellesskapet er viktig i Messy Church. Her deles ikke bare mat, men også tanker og ord om dagens tema. Vi satt rundt bord …, og der oppdaget jeg plutselig en ny mulighet for å etterkomme ønsket om hjelp til formidling av tro hjemme.
For rundt bordene på en Messy Church-samling trenes vi i å snakke om tro og tvil. Her gis unge foresatte mulighet til å trene seg på å sette ord på sin tro overfor sine barn. Her gis rom for undring rundt et tema, uten et krav til umiddelbare svar. At familiene får utvikle et språk for tro her, og undre seg over tro sammen, kan gjøre det naturlig å fortsette en slik samtale hjemme.
Trening, ikke bare treningsopplegg
På mange måter kan man oppsummerende si at man ved å delta på Messy Church gis et treningsopplegg for ferdigheten det er å uttrykke tro. Men, og det er mye viktigere enn all verdens opplegg; man læres i å trene:
- Man trenes i å stille spørsmål sammen, og i stedet for å gi umiddelbare svar, lærer man å undre seg og reflektere sammen.
- Man trenes i å være ærlige om egen usikkerhet. Det er lov å ikke vite alt. Gjennom å dele sine egne tanker åpner man for en dypere dialog.
- Man trenes i å skape et felles språk: Over tid vil både foreldre og barn utvikle et felles ordforråd og en felles forståelse for troens mysterier.
Foreldre som tør å innrømme sin egen usikkerhet og velger å undre seg sammen med barna, bygger et fundament for en tro som vokser og modnes med dem. Messy Church gir ikke bare inspirasjon til slike samtaler, men fungerer også som en praktisk modell for hvordan vi kan leve ut en inkluderende, undrende kristendom i dag.
Foto: Søndagsskolen Norge
