Søndagsskolen Norge arbeider for tiden med det pedagogiske grunnlaget vårt. Undring vil fortsatt være viktig i søndagsskolen. Hvorfor skal barna og vi undre oss?
Tekst: Odd Ketil Sæbø, seniorrådgiver program
Bilde: Søndagsskolen Norge
Åpenbaring og mysterium
Vi tror at Bibelens forfattere er inspirert av Den hellige ånd, som mennesker. Bibelens ord er en tilstrekkelig åpenbaring for oss, for frelsen vår, men Bibelen er samtidig ikke en fullstendig åpenbaring. Det er dybder i Gud som er skjult for oss (jf. 5. Mos 29,29). Alt vi ikke vet om Gud er mysteriet. Vi kan tre inn i mysteriet i undring, bønn og sakramenter. Åpenbaringen er dermed åpen, ikke for nye forestillinger om Gud som er i konflikt med vårt teologiske grunnlag, men for mysteriet Gud, som alltid er større.
Vi forholder oss altså både til det åpenbarte og til mysteriet. Hvis vi ikke balanserer dette ender vi enten i fundamentalisme, hvor vi anser alle svar som åpenbart og gitt – eller i en relativisme, hvor vi ikke kan vite noe om Gud. Begge posisjoner bringer på hver sin måte den levende Gud til taushet i dag – enten fordi vi ikke kan vite noe mer enn det som er gitt fra gammel tid, eller fordi Gud ikke snakker gjennom språk, begreper og bilder vi egentlig forstår (Malm, 2017, s. 210–215).
Undring i Bibelen og hverdagen
Vi kan undre oss over åpenbaringen, både over skaperverket og bibelfortellingene. Samtidig kan undring føre oss dypere inn i mysteriet! Undring framstilles i Bibelen som den rette responsen på Guds gjerninger (Sal 8,2; 9,2; 118,22–23). Ordet for å undre seg (gresk: thaumazein) forekommer 40 ganger i Det nye testamentet, og er ofte knyttet til underfortellinger og til fortellingene om Jesu barndom og hans oppstandelse.
I barnas og vår hverdag kan undring være innenfor særlig tre områder (Sagberg, 2015, s. 117–118). Undring kan være:
- vår reaksjon på en overveldende hendelse, også på å høre om slike hendelser i bibelfortellingene.
- en mer moderat undring over et spørsmål, noe som leder oss til filosofiske innsikter.
- over det estetiske, over storhet eller skjønnhet i naturen eller i kunst.
I Det nye testamentet ledsages undring av tvil, nysgjerrighet, frykt, glede eller lovprisning. Undring er altså ikke det samme som tro, men den åpner opp for stillingtagen og tro. I menigheten kan barn undre seg over eksistensielle spørsmål som det ikke er rom for å undre seg over i skolen: Hører Gud meg når jeg ber? Stod Jesus opp fra de døde? Kommer vi til himmelen når vi dør (Sagberg, 2015, s. 131–132)? Undring over bibelfortellingene i rammene av et trygt fellesskap kan også være med å gi trøst og bygge håp for barn som opplever tap og ulike kriser.
Undring gir visdom, og mer undring
Undring har tjent ulike formål og hatt ulike funksjoner gjennom historien (Sagberg, 2015, s. 119–126). Søndagsskolens forståelse av undring kan følges fra Platon via romantikken til teologen Karl Barth. Barth betraktet teologi som vesensforskjellig fra andre vitenskaper, siden Gud som teologiens objekt alltid er større og annerledes enn vi kan forstå. Barth ser en sammenheng fra opplevelsen av undring, til å bli «truffet» (Betroffenheit), til å bli gjort ansvarlig eller forpliktet, og til å komme til tro. Undring gir innsikt, eller visdom i religiøs betydning. Men undringen erstattes ikke av visdom. Tvert imot øker innsikt i Gud følelsen av undring over ham (Sagberg, 2015, s. 119).
Undring bidrar til å gi livet mening. Den er gjerne knyttet til barns spiritualitet og deres ærefrykt i møte med det større (Hay & Nye, 2006). Professor em. Sturla Sagberg argumenterer for at undring ofte er en drivkraft i barns utforsking av sannhet, i å skille det gode fra det onde – og hjelper dem ofte til større autentisitet og moralsk modenhet (Sagberg, 2015, s. 129–130; 133).
Vi ønsker å bruke undring på ulike måter som redskap for å invitere barna inn i bibelfortellingene og inn i eksistensielle spørsmål. Vi kan undre oss over de overraskende og storslåtte hendelsene i fortellingene, de som skaper ærefrykt. Vi kan undre oss over moralske og eksistensielle spørsmål. Vi kan undre oss over kunst. Barn kan undre seg mens de leker fortellingen, eller i dialoger etter formidlingen.
Vi vil forstå undringen i sammenheng med den troen som vi vil formidle, med læren som er nedfelt i bekjennelsene våre. Vi vil legge til rette for en balanse mellom å forvalte denne læren og å formidle ydmykhet omkring mysteriet og hva vi kan vite.
Litteratur:
Hay, D. &, R. Nye (2006): The Spirit of the Child. Revised edition. Jessica Kingsley Publishers
Malm, M. (2017). Samtidig … Fortellinger om hvordan Gud ble menneske og hva det har med oss å gjøre. Vårt Land Forlag
Sagberg, S. (2015). Holistic Religious Education – is it possible? The complex web of religion, spirituality and morality. Waxmann
