… men noe av kornet falt i god jord

Hender holder litt jord og en spire i hendene.

En dag ringte det på døren til Helga Røyneberg (80) på Nærbø. Helga pleier ikke å ha så mye besøk, så hun lurte selvsagt på hvem det kunne være. Utenfor stod en ung kvinne med barnevogn og et brev i hånda.

Med det samme klarte ikke Helga å plassere denne kvinnen.

Men da hun fortalte at hun hadde gått på søndagsskolen som Helga i rundt to tiår hadde vært leder for, gjenkjente hun gjesten sin. Et tidligere søndagsskolebarn!

– Hun var alltid der 
Marie Hornnes ville så gjerne takke Helga for årene på søndagsskolen, som hadde betydd så mye for henne. Der hadde hun blitt kjent med bibelfortellingene og fått høre om Jesus. 

– Jeg hadde tenkt så lenge på at jeg ville takke Helga for det hun og søndagsskolen har betydd for meg, forteller Marie Hornnes, som nå bor på Hornnes.

– Helga var så trofast, hun var jo alltid der! Derfor betød hun og søndagsskolen noe helt spesielt for meg i oppveksten på Nærbø.

Det er jo mange som Helga, som står i en slik tjeneste over mange år, men kanskje ikke får se fruktene av alle frø de har sådd hos barna gjennom årene.

fredstanker

Følg det Gud minner oss på 
Trofast var Marie også. Og Helga husker henne veldig godt fra søndagsskolen.

–Jeg ble så glad for hennes besøk. Det ble til rik velsignelse for meg at hun tok turen for å takke, sier hun. –Tenk så gildt at hun var lydig mot det hun følte var rett. Det kan ha så mye å si for andre, når vi velger å følge det Gud minner oss på at vi skal gjøre. 

Marie ga Helga et kort med en liten hilsen. Utenpå kortet stod denne teksten fra Jeremia:
‘For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.’ Jer 29,11  

Trofast i mange år
I ca 20 år var Helga søndagsskoleleder på hjemstedet Nærbø.

–Det var jevnt over 10-12 barn på søndagsskolen, skolekretsen var ikke så stor. Men i bygda var det faktisk ni forskjellige søndagsskoler, tilknyttet skolekretsen eller bedehuset.
Vi søndagsskoleledere hadde et fellesskap i et lag, som hadde kvartalsmøter og som hjalp hverandre med utstyr. Alle søndagsskolene hadde hvert år felles juletrefest.

 –I dager det bare tre søndagsskoler igjen, men til gjengjeld var søndagsskolen i kirken en av Norges største i en periode, kan Helga fortelle.

Vi håper at denne historien kan være til oppmuntring og glede for mange som driver søndagsskole og som kanskje ikke alltid ser fruktene av arbeidet. Stor takk til alle dere trofaste søndagsskoleledere!
Luk 8, 4-15.