Ved: Odd Ketil Sæbø, seniorrådgiver programutvikling
Jeg digger de nyere forsidene på barnebladet vårt, Barnas! Her er barna inne i bibelfortellingene – midt i sjøsprøyten på Gennesaretsjøen, eller med vann til livet i Siloa-dammen, i stallen selveste julekvelden eller ved en tom grav påskemorgen. Forsidene er helt i tråd med Søndagsskolen Norges nye visjon: Sammen inviterer vi alle barn inn i bibelfortellingene.
Søndagsskolen har for så vidt alltid hatt fokus på bibelfortellingene, på flanellograf-historiene som virkelig engasjerer barna. Slik sett er det ikke noe nytt i visjonen. Snarere er den en understrekning av noe som er sentralt i søndagsskolens identitet: Frø skal sås, fortellinger fortelles. Og det som skal sås i søndagsskolen, er framfor alt ordet om Guds rike (Matteus 13,19) – om Jesus som har brakt Guds rike nær. Ønsket er det samme, selv om flanellografen ofte byttes ut med nye formidlingsformer. Det som er nytt, det som i større grad endrer seg, er heller det samfunnet vi er en del av. Og noen av endringene vil vi også ta lærdom av.
Sammen – og for alle
I det grundige arbeidet med å forme en ny visjon, eller et ønsket framtidsbilde for søndagsskolen, identifiserte vi tre særlig viktige tyngdepunkt som vi ville ha med: I tillegg til bibelfortellingene ville vi også gjennom visjonen legge vekt på fellesskap/være sammen og på at det handler om å nå ut/være for alle.
Dette sammen handler både om det å være sammen på søndagsskolen, i virkelige fellesskap i en digital tidsalder, og at vi vil stå sammen med andre for å nå visjonen. Vi vil ut fra vår posisjon og med vårt fokus på barna gjerne samarbeide bredt i det kirkelige landskapet!
Å nå ut eller være for alle blir fort bare fine ord. Men hvordan inviterer vi alle barn inn i bibelfortellingene? Hvordan legger vi til rette for at det er en søndagsskoledør åpen for alle som er nysgjerrige, også om foreldrene ikke finner det naturlig å selv delta på gudstjenester?
Vi tror at mange foreldre gjerne vil la barna få være med på en søndagsskole. Bibelens fortellinger har formet kultur, verdier, språk og framfor alt gitt tro og håp. Og foreldre vil det beste for barna sine. Samfunnet er blitt mer mangfoldig, men også mer livssynsåpent. Å snakke om tro er i mange sammenhenger blitt enklere. Om vi møter barna med virkelig respekt, er dette en tid for søndagsskole. Vi har et viktig oppdrag i samfunnet!
Guds rike hører slike til
En annen viktig samfunnsendring er at synet på barn har endret seg. Samfunnet i stort har tatt inn over seg at barn er fullverdige mennesker. De gis ikke bare verdi i kraft av at de skal bli voksne. Barn har fått egne rettigheter, de lyttes til, de tas med i planlegging, deres perspektiver er viktige. Og også synet på læring er dermed i endring. Kirker og menigheter har i stor grad forlatt en pedagogikk hvor troen er en ferdig pakke som skal gis fra voksne til barn. Søndagsskolens nye visjon viser at vi ikke vil dele ut slike pakker, men invitere barna inn, inn i bibelfortellingene med hele seg. Her skal de få komme med sine ærlige spørsmål, med tro og tvil, med gode og vanskelige følelser. Jesus sier at Guds rike tilhører slike som barna. Er det fra sårbare barns perspektiv at Guds rike kan forstås best? Er søndagsskolelederens største privilegium at barna kan komme til å bringe Jesus mer inn i våre liv, hjelpe oss å se virkeligheten nedenfra?
Samfunnet i stort har forstått at barns perspektiver er viktige. Barn skal vite at også i kirka, også for Gud, er spørsmålene deres viktige! Er det ikke en slik Gud barna aldri vil miste videre i livet?
Les mer om Søndagsskolen Norges pedagogiske og teologiske grunnlag:
